Subtil Stressing av Sliten Sushi-kokk

"Vegard, din utrolig interessante og tiltrekkende mann! Hva har skjedd med meg i det siste, som er verdt å nevne," spør du? OK, du spurte kanskje ikke om det, men det er et spørsmål jeg føler for å svare på, så jeg gjør det likevel. HAH!

Vel, la oss gå igjennom listen

- Jobb

Denne sier seg selv. Arbeidsnarkoman og gæærn som jeg er, har jeg tilbrakt flere timer på jobb enn jeg strengt tatt trenger, for å klare å pushe meg selv til neste nivå. Det å bli bedre hver dag har blitt en besettelse for meg, et klart mål som glimrer i enden av tunnelen. Jeg SKAL klare å kjøre kjøkkenet alene. Jeg SKAL klare å lage all mat finere og raskere enn alle. (Kanskje med unntak av sjefen min, Den Svenske Maskinen. Mannen er faenmeg ikke normal) Og det er da noe å strebe etter det óg, siden langsiktig kjærlighet og mental balanse er langt utenfor rekkevidde.

- Moro

Etter å ha slitt med verdens mest absurde oppstartsproblem i rundt et år nå, har jeg endelig funnet ut hva som var galt med PC'en min. Greia var at den nektet å starte Windows, uavhengig av OS-versjon og hva som helst. Sjekket alle diskene mine, RAM, kabler og diverse. Formaterte, reinstallerte, herjet og styret og endte til slutt med å aldri slå av maskinen, siden jeg da ikke kom til å få slått den på. Gjett hva problemet var?

Tydeligvis har Atheros L1 Gigabit Nettadapteret problemer. Flere har rapportert om samme feilen, etter hva jeg har funnet på nett i etterkant. Hva jeg trengte å gjøre var å slette CMOS og legge inn alternative drivere til kortet. BOOM, I'm in. Dette tar ti minutter å gjøre og alle andre forsøk og hårrivende helvetesløsninger var dermed forgjeves. Men alt ordnet seg til slutt og nå kan jeg nerde som en glad jævel igjen.

Jeg har også kjøpt meg Guitar Hero World Tour og etter å ha spilt igjennom det og Metallica på hard med et trommesett som ikke registrerer Cymballene skikkelig, med mindre jeg slår dem med slegger, har jeg vondt i håndleddene. Spesielt etter Overkill. Faen ta deg, Motorhead...

- Piker, Vin og Sang

Jadda, Vegard driver enda og tuller på byen. Hver Lørdag, og enkelte andre ganger, er han full og storkar på byen. Velkledd, selvopptatt og sarkastisk. Men aldri synlig beruset, uansett hvor mye jeg får i meg...

Etter to Six-pac klarer jeg fortsatt å gå i en rett linje, skrive grammatisk korrekte meldinger, selv uten ordliste, og være sjarmerende nok til at jeg sjeldent går hjem alene. Eneste måten du kan se at jeg er full og ekkel på er å kjenne meg såpass at du har vært vant til en stemme som konstant ligger i E-Moll. Under alkoholpåvirkning forandrer den pitch og havner et sted i D-spekteret, av grunner jeg ikke helt klarer å forstå.

Og de dårlige vitsene kommer oftere enn mora di, sist kveld.


Special Note: I går natt, mens jeg jobbet på Burger'n (Ikke frivillig, I can't stress this enough) fikk jeg to forespørsler fra fremmede jenter om nummeret mitt. Vi får se om de faktisk ringer, og hva som skjer senere. Men der jeg kommer fra betyr "Ta en Kaffe" "Pule som kaniner," så ting kan bli interessante. Om ikke annet har jeg muligens to nye venner, og det er heller ikke dårlig.

Kanskje jeg BURDE selge draget mitt Finn.no. Noen som byr? Seacrest Out!

Sovjets Svenske StalinSang

PURE GOLD!!

FredagsFyllas Feiltrinn

I dag har jeg stått opp klokken halv seks og gått rett på Guitar Hero i selskap med bestekompis og forgjette hedmarking Jan Gaute, samt ettervekstens skjeggete mester: Sindre. Noe som gikk veldig fint, til vi bestemte oss for å knerte et par pils... Som senere ble til litt mer enn et par. Og til slutt svært mange... Og senere 3B... Kvelden gikk strengt tatt bare nedover etter det.

Recap: Jeg har falt ned trappa på 3B (Men landet på beina ninjastyle) bommet på rekkverket i nevnte trapp, for så å falle ned (Men landet på beina igjen i verdens beste redning EVER!) mistet lommeboken min, spilt typen til en jente jeg under sterk påvirkning har hatt naken i senga og gitt bort nummeret mitt til et utrolig digert kvinnemenneske som jeg aldri har planer om å se igjen. Såklart, når jeg forteller folk, som ikke leser bloggen min, kommer jeg til å si at jeg var suave og fantastisk i min hypnotisk androgyne entré og fikk alle blikk til å lande på mine fantastiske magemuskler som spilte i solnedgangen mens enhjørninger red over regnbuen i Narnia. Jeg kommer også til å bortforklare frøken diger med at hun hadde en fin rumpe. Eller, kanskje ikke fin. Men diger, så jeg regner med den må være av stor verdi. I rumpebanken. Hvor de tar seg av transaksjoner vedrørende bakdeler. Og ulemper.

ANYWAY!

Jeg har som sagt ikke lommebok for tiden. Noe som er litt kjipt, siden medisiner, leg, penger og alt annet jeg trenger for å overleve i min kontinuerlige eksistens befant seg i den. Den er ikke blitt levert inn i baren, så eneste konklusjon er at den har blitt stjålet. Det er nå jeg angrer på at jeg ikke lenger har min gamle lommebok: Rosa, med paljetter, glitter og små hjerter i en liten kjetting på siden. Den lommeboken var så grell at jeg kunne legge den ifra meg hvor som helst, midt på bordet i en fullstappet bar, for å gå ut og røyke. Jeg kunne ha blitt ute så lenge jeg bare ville, hatt sex i trappa, våknet opp i et smug og gått glipp av to dager... Og den ville likevel ha ligget der, akkurat hvor den ble etterlatt. Mitt mest geniale påfunn noensinne, men i et forsøk på å virke voksen, belest, velstående og heterofil tok jeg i bruk en brun lærlommebok som hadde plass til 1000-lapper og mer enn tre kort. Der har vi en lesson in life, aldri prøv å være noe du ikke er. Eller, i mitt tilfelle: Ikke gi slipp på dine geniale idéer fordi noen roper "Tracy" etter deg på gata.

Nå er jeg rimelig sikker på at noen jeg møtte i løpet av turen hjem har banket meg kraftig opp og stjålet whiskey'en min, for nå som jeg er våken har jeg skikkelig vondt i hodet og all spriten min er borte! I tillegg, hvem gav meg kloremerkene jeg har på venstrearmen?! Jeg setter ikke pris på hendelser som har skjedd utenfor min viten, spesielt når de angår meg. So fuck it, tilbake til Black Books (En serie som anbefales på det sterkeste) og en Cola som begynner å bli litt vel doven til at jeg egentlig vil drikke den.

God helg, Seacrest out!

Stormannsgalskapen Som Sårer og Splitter

Jeg vil benytte anledningen til å be om unnskyldning. Til alle jeg har såret og vondbrott, oversett og glemt. For alle brutte løfter og feilaktige inntrykk. Til alle jeg noensinne har gjort galt ved og til alle som noengang vil være så uheldige at de vil huske dette.

Jeg tenker ikke fremover, jeg overveier ikke konsekvenser. Jeg glemmer av og til at andre har følelser og at de kan bli såret. Jeg lever så i nuet at alt som skjer utenfor min lille verden ikke alltid blir oppfattet. Det er ikke fordi jeg ikke bryr meg, men jeg ser det bare ikke. Før det er for sent. Jeg vil virkelig at alle skal ha det fint, men klarer på finurlig vis å bygge opp folk for så å rive dem ned igjen. Det er en lengre strøm av knuste hjerter bak meg enn jeg føler meg konfortabel med, og selv om jeg angrer aldri så mye vil det alltid være for sent.

Jeg har alltid visst at jeg ikke kom til å nå en spesielt høy alder. Det har alltid ligget i bakhodet mitt og jeg har dermed alltid levd hver dag som om den skulle være min siste. For meg er livet en lekeplass, en stor fest og noe som skal nytes. Jeg sier aldri nei til noe godt, eller om jeg kan gjøre kvelden for noen andre. Dessverre begrenser ikke mine relasjoner seg til den ene dagen, menneskelige følelser og hukommelse strekker seg lengre enn som så.

Jeg har aldri vært utro i et fast forhold. Jeg har aldri med vitende vilje såret noen jeg står nær. Jeg trodde jeg hadde gjort det klart at jeg ikke var ute etter noe annet enn å ha det gøy og muligens en natts varme for å holde virkeligheten unna en stund til. Om noen har oppfattet annerledes og lært sannheten på feil måte, kan jeg ikke annet enn å beklage og håpe dere kan tilgi meg en gang.

Livet til Vegard løper fort, brenner hardt og lyser sterkere enn de flestes. Jeg er den du ringer om du vil føle deg som den mest suksessrike og lykkelige personen i verden. For én kveld... Jeg er ikke den du tar kontakt med om du vil finne ut av fremtiden, få orden på livet ditt eller planlegge. Jeg er ikke den du bør velge om du vil ha noe stødig og forutsigbart. Jeg håper de fleste av dere vil huske dette, og at jeg aldri mener det vondt. Men av og til går det bare galt med den beste av oss. Og nok en gang: Jeg beklager

Min Mesterlige Markedsføring Mot MILFS (Med Maki)

Hoy, da ble det sannelig lørdag igjen, med gode tipspenger og Dark City på 3B. Skrint oppmøte som vanlig, men jeg klarte da faktisk å få et par nye venner i løpet av kvelden, samt én som bestemte seg for å smake på Makirullen til Vegard.

Yes, you heard me! Vegard segnet sin første MILF i helga, og ikke prøvde jeg heller. Noe som enten er en smule bekymringsverdig eller bare fem poeng. You decide. Moro var det uansett.

I dag har jeg såvidt klart å stått opp, spist Sprøstekt and a lá Schetzuan og sett Istid i 3D sammen Martin og hans nyervervede dobbeltrumpe. (Etter rådføring fra Jimmy Carr skal kvinner nå omtales som dobbeltrumper) "Ja, dobbeltrumpe. Akkurat: to rumper. En bak, som man er vant med og en annen liten rakker i fronten." Om alle blir med på dette kan vi ha en greie her

"Liten Rakker" er kanskje litt misvisende, men dere tar poenget. Hva det poenget faktisk ER, er for meg fullstendig uvisst. Anyway, tilbake til Istid 3:

Koselig film, for all del. Skuespillerne har kanskje mistet litt engasjementet i forhold til de to foregående og det meste av scener og idéer er løftet elegant fra The Land Before Time, Star Wars og Indiana Jones. Men det er 20th Century Fox som står bak greia, så jeg hadde vel ikke forventet noe annet. 3D-greia gjorde det hele litt mer interessant, selv om jeg føler de ikke utnyttet potensialet helt. Og etter å ha sett filmen er jeg litt sliten i øynene. Det er noe med den stereoskopgreia som gjør meg litt uvel. Og jeg har lyst til å spise den lille mammuten. Den ser aldeles nydelig ut, og som noen kanskje vet baserer jeg all sin kunnskap om dyr på om jeg kan spise dem eller ikke. If I can't eat it, Fuck it, or Bounce it like a ball, I just don't care...

Håper de er ferdige med Istid nå. Det er grenser for hvor ofte det ekornet er morsomt, og jeg lurer på om den grensen ble passert under åpningsscenen. Nå skal Gud hvile på den syvende dagen, og Vegard skal spille gitar. Because the time, they are a-changing...

G-MOLL!!

Hvordan Vegard Waster Viljestyrke og Vitalitet

*Sukk*

Dette er den siste dagen i frihelga mi. Den siste dagen på lang tid jeg kan tilbringe horisontalt og ødelegge gramatikk og helse. Og jeg skal hilse og si at jeg trengte den.
Jeg lurer på om det er for lenge siden jeg har hatt fri en hel helg. Såpass lenge at jeg har glemt konseptet og dermed instinktivt grep etter flaska. Om jeg en gang blir arbeidsledig kommer jeg til å bli alkis etter to uker...

Torsdag ble tilbrakt i fred og ro, med noen kalde rolige og Invader Zim. Fredag bestemte jeg og Seiler'n oss for å bli fulle, noe vi tydeligvis har talent for. Det er få ting jeg mestrer bedre her i verden enn å røyke og drikke. Samt å dra med meg diverse hjem, men denne gangen var det ihvertfall noe jeg kan våkne opp ved siden av uten å hytte neven min mot Gud med et gjallende "HVORFOOOOR!!" Det er mer enn jeg kan si om enkelte eventyr jeg har vært ute for tidligere.

Rekorden er en gang jeg våknet opp på Nardo på verdens mest ubehaglige sofa, uten noen som helst anelse om hva som hadde skjedd dagen før. Gikk inn på rommet for å lete etter mobilen og skjorta mi, og finner syv kondomer på gulvet og et takras fra Gardermoen i senga. Panikken tok meg, jeg fikk tak i telefonen kjapt og ga faen i skjorta i ønsket om å komme meg vekk. På vei ned trappa så jeg en kar på vei opp til badet. Han ga meg et kjapt blikk og kvalte et fnis før han gikk forbi meg.
Konklusjonen min er at jeg virkelig har prøvd, med tanke på antallet kondomer på gulvet. Har VIRKELIG prøvd, men enkelte oppgaver og kvinnfolk er bare for store, selv for meg. Etter å ha lidd nederlaget har jeg tydeligvis prøvd å få meg noe søvn, men snorkingen hennes var for jævlig, så jeg har gått og lagt meg på sofaen... Ikke mitt mest grasiøse øyeblikk, dette her.

Toppen av kransekaka kom dagen etter, da jeg satt på 3B med en liten gjeng. Inn døra kommer en gammel klassekamerat, ser på meg, ler og roper over hele baren: "Hey, Vegard. Hørt du pult ei jæææævlig feit dame for ei stund sia!!" Dette tar førsteplassen for seksuell pinlighet, og utkonkurrerer dermed den gangen jeg bomma og humpet madrassen i fire minutter før jeg ble informert om min bortkastede kinetiske energi.

I går hadde Annka innflyttingsfest, og tradisjonen tro tropper jeg opp på døra med en kasse pils, en magnum med sprudle og nevnte Seiler. Verten rakk å drikke seg inn i legoland før vi skulle ut, så det ble min oppgave å passe på at hun ikke veltet ned fra gulvet og brøt Newtons tredje lov i løpet av natta. Er du først i Legoland bør du passe deg for de gule brikkene....

I dag har jeg laget meg en sandwich som kostet 247,- og slapper i skrivende stund av med EBM, sigg, åpne vinduer og mine venner: EC Dahl og Seiler'n som også fikk snellet inn snøret i går. Leiligheten er shinet og skapet er fullt av Cola. Helga er avsluttet på samme måte som den startet, sirkelen er fullendt og spiralen er for pyser. Ficht Euch Alle, Fich Ja!!