FredagsFyllas Feiltrinn

I dag har jeg stått opp klokken halv seks og gått rett på Guitar Hero i selskap med bestekompis og forgjette hedmarking Jan Gaute, samt ettervekstens skjeggete mester: Sindre. Noe som gikk veldig fint, til vi bestemte oss for å knerte et par pils... Som senere ble til litt mer enn et par. Og til slutt svært mange... Og senere 3B... Kvelden gikk strengt tatt bare nedover etter det.

Recap: Jeg har falt ned trappa på 3B (Men landet på beina ninjastyle) bommet på rekkverket i nevnte trapp, for så å falle ned (Men landet på beina igjen i verdens beste redning EVER!) mistet lommeboken min, spilt typen til en jente jeg under sterk påvirkning har hatt naken i senga og gitt bort nummeret mitt til et utrolig digert kvinnemenneske som jeg aldri har planer om å se igjen. Såklart, når jeg forteller folk, som ikke leser bloggen min, kommer jeg til å si at jeg var suave og fantastisk i min hypnotisk androgyne entré og fikk alle blikk til å lande på mine fantastiske magemuskler som spilte i solnedgangen mens enhjørninger red over regnbuen i Narnia. Jeg kommer også til å bortforklare frøken diger med at hun hadde en fin rumpe. Eller, kanskje ikke fin. Men diger, så jeg regner med den må være av stor verdi. I rumpebanken. Hvor de tar seg av transaksjoner vedrørende bakdeler. Og ulemper.

ANYWAY!

Jeg har som sagt ikke lommebok for tiden. Noe som er litt kjipt, siden medisiner, leg, penger og alt annet jeg trenger for å overleve i min kontinuerlige eksistens befant seg i den. Den er ikke blitt levert inn i baren, så eneste konklusjon er at den har blitt stjålet. Det er nå jeg angrer på at jeg ikke lenger har min gamle lommebok: Rosa, med paljetter, glitter og små hjerter i en liten kjetting på siden. Den lommeboken var så grell at jeg kunne legge den ifra meg hvor som helst, midt på bordet i en fullstappet bar, for å gå ut og røyke. Jeg kunne ha blitt ute så lenge jeg bare ville, hatt sex i trappa, våknet opp i et smug og gått glipp av to dager... Og den ville likevel ha ligget der, akkurat hvor den ble etterlatt. Mitt mest geniale påfunn noensinne, men i et forsøk på å virke voksen, belest, velstående og heterofil tok jeg i bruk en brun lærlommebok som hadde plass til 1000-lapper og mer enn tre kort. Der har vi en lesson in life, aldri prøv å være noe du ikke er. Eller, i mitt tilfelle: Ikke gi slipp på dine geniale idéer fordi noen roper "Tracy" etter deg på gata.

Nå er jeg rimelig sikker på at noen jeg møtte i løpet av turen hjem har banket meg kraftig opp og stjålet whiskey'en min, for nå som jeg er våken har jeg skikkelig vondt i hodet og all spriten min er borte! I tillegg, hvem gav meg kloremerkene jeg har på venstrearmen?! Jeg setter ikke pris på hendelser som har skjedd utenfor min viten, spesielt når de angår meg. So fuck it, tilbake til Black Books (En serie som anbefales på det sterkeste) og en Cola som begynner å bli litt vel doven til at jeg egentlig vil drikke den.

God helg, Seacrest out!