Subtil Stressing av Sliten Sushi-kokk

"Vegard, din utrolig interessante og tiltrekkende mann! Hva har skjedd med meg i det siste, som er verdt å nevne," spør du? OK, du spurte kanskje ikke om det, men det er et spørsmål jeg føler for å svare på, så jeg gjør det likevel. HAH!

Vel, la oss gå igjennom listen

- Jobb

Denne sier seg selv. Arbeidsnarkoman og gæærn som jeg er, har jeg tilbrakt flere timer på jobb enn jeg strengt tatt trenger, for å klare å pushe meg selv til neste nivå. Det å bli bedre hver dag har blitt en besettelse for meg, et klart mål som glimrer i enden av tunnelen. Jeg SKAL klare å kjøre kjøkkenet alene. Jeg SKAL klare å lage all mat finere og raskere enn alle. (Kanskje med unntak av sjefen min, Den Svenske Maskinen. Mannen er faenmeg ikke normal) Og det er da noe å strebe etter det óg, siden langsiktig kjærlighet og mental balanse er langt utenfor rekkevidde.

- Moro

Etter å ha slitt med verdens mest absurde oppstartsproblem i rundt et år nå, har jeg endelig funnet ut hva som var galt med PC'en min. Greia var at den nektet å starte Windows, uavhengig av OS-versjon og hva som helst. Sjekket alle diskene mine, RAM, kabler og diverse. Formaterte, reinstallerte, herjet og styret og endte til slutt med å aldri slå av maskinen, siden jeg da ikke kom til å få slått den på. Gjett hva problemet var?

Tydeligvis har Atheros L1 Gigabit Nettadapteret problemer. Flere har rapportert om samme feilen, etter hva jeg har funnet på nett i etterkant. Hva jeg trengte å gjøre var å slette CMOS og legge inn alternative drivere til kortet. BOOM, I'm in. Dette tar ti minutter å gjøre og alle andre forsøk og hårrivende helvetesløsninger var dermed forgjeves. Men alt ordnet seg til slutt og nå kan jeg nerde som en glad jævel igjen.

Jeg har også kjøpt meg Guitar Hero World Tour og etter å ha spilt igjennom det og Metallica på hard med et trommesett som ikke registrerer Cymballene skikkelig, med mindre jeg slår dem med slegger, har jeg vondt i håndleddene. Spesielt etter Overkill. Faen ta deg, Motorhead...

- Piker, Vin og Sang

Jadda, Vegard driver enda og tuller på byen. Hver Lørdag, og enkelte andre ganger, er han full og storkar på byen. Velkledd, selvopptatt og sarkastisk. Men aldri synlig beruset, uansett hvor mye jeg får i meg...

Etter to Six-pac klarer jeg fortsatt å gå i en rett linje, skrive grammatisk korrekte meldinger, selv uten ordliste, og være sjarmerende nok til at jeg sjeldent går hjem alene. Eneste måten du kan se at jeg er full og ekkel på er å kjenne meg såpass at du har vært vant til en stemme som konstant ligger i E-Moll. Under alkoholpåvirkning forandrer den pitch og havner et sted i D-spekteret, av grunner jeg ikke helt klarer å forstå.

Og de dårlige vitsene kommer oftere enn mora di, sist kveld.


Special Note: I går natt, mens jeg jobbet på Burger'n (Ikke frivillig, I can't stress this enough) fikk jeg to forespørsler fra fremmede jenter om nummeret mitt. Vi får se om de faktisk ringer, og hva som skjer senere. Men der jeg kommer fra betyr "Ta en Kaffe" "Pule som kaniner," så ting kan bli interessante. Om ikke annet har jeg muligens to nye venner, og det er heller ikke dårlig.

Kanskje jeg BURDE selge draget mitt Finn.no. Noen som byr? Seacrest Out!

Sovjets Svenske StalinSang

PURE GOLD!!

FredagsFyllas Feiltrinn

I dag har jeg stått opp klokken halv seks og gått rett på Guitar Hero i selskap med bestekompis og forgjette hedmarking Jan Gaute, samt ettervekstens skjeggete mester: Sindre. Noe som gikk veldig fint, til vi bestemte oss for å knerte et par pils... Som senere ble til litt mer enn et par. Og til slutt svært mange... Og senere 3B... Kvelden gikk strengt tatt bare nedover etter det.

Recap: Jeg har falt ned trappa på 3B (Men landet på beina ninjastyle) bommet på rekkverket i nevnte trapp, for så å falle ned (Men landet på beina igjen i verdens beste redning EVER!) mistet lommeboken min, spilt typen til en jente jeg under sterk påvirkning har hatt naken i senga og gitt bort nummeret mitt til et utrolig digert kvinnemenneske som jeg aldri har planer om å se igjen. Såklart, når jeg forteller folk, som ikke leser bloggen min, kommer jeg til å si at jeg var suave og fantastisk i min hypnotisk androgyne entré og fikk alle blikk til å lande på mine fantastiske magemuskler som spilte i solnedgangen mens enhjørninger red over regnbuen i Narnia. Jeg kommer også til å bortforklare frøken diger med at hun hadde en fin rumpe. Eller, kanskje ikke fin. Men diger, så jeg regner med den må være av stor verdi. I rumpebanken. Hvor de tar seg av transaksjoner vedrørende bakdeler. Og ulemper.

ANYWAY!

Jeg har som sagt ikke lommebok for tiden. Noe som er litt kjipt, siden medisiner, leg, penger og alt annet jeg trenger for å overleve i min kontinuerlige eksistens befant seg i den. Den er ikke blitt levert inn i baren, så eneste konklusjon er at den har blitt stjålet. Det er nå jeg angrer på at jeg ikke lenger har min gamle lommebok: Rosa, med paljetter, glitter og små hjerter i en liten kjetting på siden. Den lommeboken var så grell at jeg kunne legge den ifra meg hvor som helst, midt på bordet i en fullstappet bar, for å gå ut og røyke. Jeg kunne ha blitt ute så lenge jeg bare ville, hatt sex i trappa, våknet opp i et smug og gått glipp av to dager... Og den ville likevel ha ligget der, akkurat hvor den ble etterlatt. Mitt mest geniale påfunn noensinne, men i et forsøk på å virke voksen, belest, velstående og heterofil tok jeg i bruk en brun lærlommebok som hadde plass til 1000-lapper og mer enn tre kort. Der har vi en lesson in life, aldri prøv å være noe du ikke er. Eller, i mitt tilfelle: Ikke gi slipp på dine geniale idéer fordi noen roper "Tracy" etter deg på gata.

Nå er jeg rimelig sikker på at noen jeg møtte i løpet av turen hjem har banket meg kraftig opp og stjålet whiskey'en min, for nå som jeg er våken har jeg skikkelig vondt i hodet og all spriten min er borte! I tillegg, hvem gav meg kloremerkene jeg har på venstrearmen?! Jeg setter ikke pris på hendelser som har skjedd utenfor min viten, spesielt når de angår meg. So fuck it, tilbake til Black Books (En serie som anbefales på det sterkeste) og en Cola som begynner å bli litt vel doven til at jeg egentlig vil drikke den.

God helg, Seacrest out!