Drastisk Demoraliserende Dementia

Det er kjipt å ikke ha fungerende pekefinger...
Jeg jobber i et mye saktere tempo, våkner av at jeg kommer borti den om natta, jeg typer som en iguana tapet fast i en murstein, kastet ut fra et vindu i femte etasje og jeg er så og si hindret fra å spille nesten noe som helst. Noe som er ekstremt irriterende, siden jeg nylig har gått til anskaffelse av både Infamous, Prototype og Ghostbusters, tre spill som jeg virkelig har sett frem til, er utrolig underholdende og gode opplevelser jevnt over. Men det tyder på at jeg må vente i to uker til før jeg får spilt dem effektivt igjen, og sjelen min gråter stille mens jeg ulver nedpå smertestillende og ser Robot Chicken. Adding insult to injury, så har Steffen bestemt seg for å gi meg økenavnet Vegard Nifinger. Noe som ville vært litt stilig om jeg hadde vært en form for martial arts master, eller en mercenery i Afganistan. Men som heller tåkelagt sushikokk er det ikke så ærefullt at det gjør noe...

Christine var innom restauranten nå på lørdag for å ete seg et år fetere. Med henne fulgte The Usual Suspects, med et bord reservert for 14. De ble imidlertidig bare syv og tipset ikke engang. Samme dagen var kjøkkenstaben redusert med én mann, Thines, som er i Oslo for å fortelle kvinnfolket at han er glad i henne og blablabla. Sjefsservitøren er ødelagt pga feber og hele kvelden var stort sett et lite helvete. Så, i sann Vegard-stil: ferdig på jobb og stikke på 3B for en date med mine tre psykologer: Dr. Jack, Dr. Jäger og Dr. Captain Morgan (Han har to titler) for å ende opp i en seng på feil side av elva med en rødtopp på armen og en stor bulk i kontoen. Dagens livsstil er muligens helseskadelig, men i helvete så tilfredsstillende den er.

Jeg lurer på om det er på tide å roe seg litt... Jeg har de siste to månedene ikke gått hjem fra byen alene en eneste gang, Not ONCE. Jeg tror problemet her er å finne i enkel fysikk. Når jeg prater med tilfeldige kvinner på byen vil lyset fra stearin- og lampelysene reflekteres fra de jeg snakker med og inn i øynene mine. Der vil signalet gå opp i hjernen min, som forteller meg at jeg vil se mer av dem, gjerne mindre bekledd og dårligere belyst. Og, for all del, de fleste har jeg ingen problemer med å se når jeg våkner, men noe plager meg. Noe jeg ikke helt klarer å sette den fungerende fingeren min på. Kall det sosial rastløshet, manglende målretning eller null personlig innsikt. Noe som er litt sært, fordi jeg vet rimelig godt hva jeg vil ha, og jeg går etter det med en del blod på tann, resten i snabben, hvor det hører hjemme og dermed altfor lite i hjernen.

Og Vegard har en tendens til å få det han vil ha...

Men drit i det, positivt selvbedrag er tingen. Det har tjent meg godt siden ungdomsskolen, da jeg klarte å overbevise meg selv om at jeg ser bedre ut enn den jevne klassekamerat, og har med tiden gitt meg såpass selvtillitt at du kan samle opp det overflødige og fõre en afrikansk landsby i et år. Så nå er det straks tid for å trekke på seg kokkejakken nok en gang og herje som en gærning på jobb, hvor jeg den siste tiden har tilbrakt litt flere timer enn hva som er sunt for meg. Denne måneden, til tross for tre dagers sykefri, kommer til å gi meg minst 190 timer, og rundt 16K utbetalt i lønn etter skatt. Det blir en fin Juli, spesielt med tanke på at vi da har begrenset åpningstid og forhåpentligvis et normalt antall gjester. Men nå har jeg begynt å snakke om jobb igjen...

Det er interessant hvordan man bare siver tilbake til å snakke om ting som opptar en for tiden. Jeg, for eksempel, får ikke til å snakke om stort annet enn jobb, sex og gaming for tiden, siden det er det jeg bruker mesteparten av tiden, energien og pengene mine på. Men, som Caesar sa: Brød og sirkus til folket. Om vi vinkler den til Morrabrød og Fylla til folket, har dere meg i et nøtteskall.

In other news: Google har tydeligvis gått batshit crazy med annonsene i margen min. Hvordan har de noen som helst relevanse for folk som logger seg inn for å lese denne bloggen jevnlig...?
Kanskje det forklarer hvorfor jeg bare har tjent 65 Cents på dette....

Og jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal avslutte dette innlegget, så vi bare gir opp og holder på til vi går tom for ord og tålmodighet. Noe som skjer omtrent.............

NÅ!!