Jeg tror jeg har nådd et punkt i min tilværelse hvor det er på tide med litt selvinnsikt. I denne siste singelperioden min har jeg delt seng med flere enn jeg finner komfortabelt. Den forrige var ganske utagerende den og, men ikke på langt nær så ille. Ille, fordi jeg ikke føler noe som helst dagen derpå. Ingen glede, ingen bakrus, ingen anger og ingen håp. Det er som om det bare er en helt annen dag å våkne opp på, bortsett fra at jeg befinner meg i en annen leilighet, et sted jeg ikke er helt sikker på hvor er.
Seize the Day, Regret the Morning har blitt mitt nye motto i livet
I dag, da jeg våknet, var det første jeg så et stort håndmalt bilde av Billy Idol. Deretter: Dra seg på jobb og knuse glass over luken, noe som fører til at all mat må på vent, alle tallerkener må vaskes, sauser byttes ut og alt står stort sett på backup. Kontoen er skrapt, Colaen min er doven og senga mi er kald og lite innbydende. Og midt oppe i dette sitter jeg, uten en følelse i hele kroppen, annet enn grunnleggende, dyrisk begjær. Jeg har blitt til en sengevarmer, et salgsobjekt sammen tannkrem og Libresse. Og jeg har ikke lyst på et forhold i det hele tatt. Etter eksen tror jeg ikke jeg kan elske noen på en god stund. Ikke lengre enn en kveld.
Jeg kan være en trofast venn, en lidenskapelig elsker, en underholder og en vert. En kveld av gangen, så lenge du vil ha meg. Lengre enn det tør jeg ikke å skrive kontrakten.
Ring meg om du er sulten, kåt eller ensom. Det er omtrent det eneste jeg kan hjelpe deg med for tiden. Så får vi se om jeg kan yte noe mer til de som ønsker det senere.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar