Noe mer som var gøy i går er Hyperelectric's tilbakekomst til verdens dødelige. Samuel og Jan Gaute som DJ-duo er farlig energisk, og beina mine verker godt i dag etter å ha hamret ut all frustrasjon og overskuddsenergi på dansegulvet. Alkohol inntatt, raving på dansegulvet utført og tror du faenmeg ikke at et lite lys slo seg på oppe i hodet mitt?
Jeg tror, om ikke helt sikret enda, at jeg faktisk har klart å forelske meg igjen. Det at jeg tross alt faktisk har menneskelige følelser kommer som en velkommen topp på kransekaken som nå er livet mitt. Hvem vet, kanskje det til og med går bra? Tiden vil vise hva som kommer.
PS: Til alle som måtte lure på hvorfor jeg ikke ble med på Nachspiel: Har man venner som gråter i rennesteinen går man ikke ifra dem. Jeg tok henne med hjem, ga henne en god natts søvn og frokost. Og ikke minst en venn når hun trengte det som mest. Så ikke tro jeg ditchet dere med vilje, men enkelte situasjoner klarer jeg bare ikke å gå forbi med god samvittighet.
Håper dere alle får en strålende 1. Mai og kommer dere etter bakrusen på høvelig vis. Og husk: Vi begår alle feil i fylla. Noen av dere våknet kanskje opp ved siden av en slik, andre merker det først når bøtene ligger i postkassen. I alle tilfeller er en god fest bare en telefon unna, og med alle helligdager fri for meg fra nå av, er det mer enn nok Vegard til alle. Vi snakkes!
SuperSong So Smooth, Solomon Screams Sardonically: Stalinallee
Billy er fortsatt litt freaky...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar