Kyoto er et fantastisk sted å jobbe på. Ikke bare har jeg fått alle til å kalle meg Carlie, men arbeidet er virkelig herlig. Alt foregår med hendene, alt lages fra bunnen, alt krever perfekt presisjon og lidenskap til faget. Jeg forstår godt hvorfor ikke alle kan bli sushi-kokker. Det krever tålmodighet, nøyaktighet og et velordnet hode, noe som kan være vanskelig å beholde når rushet står på som verst. Jeg gleder meg til Lørdag...
Grilling imorra, med mindre været skjærer seg. Og om lønnen min har ruslet seg inn på konto, som den skal gjøre, har jeg store planer om alkoholinntak. Gjerne i overdrevne mengder, og med noe pent å se på. Tirsdager betyr vinkveld, vinkveld betyr pitcher til 100,- og pitcher til 100,- betyr at jeg kommer til å rulle hjemover. Eller et annet sted. Vi får se hvor kvelden fører meg. I alle tilfeller kommer jeg til å ha det kos. Hvilket er lik seier for min del.
Another day shall bow before the might which is my glory. Succumb to my massive ego or be destroyed!
Om noen trenger godt humør har jeg mer enn nok til å dele. Selvtillit mangler heller ikke. Kanskje jeg har en ny markedsidé her...?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar