Massemedia, Målgruppe, Marked og Metaforer

Det har i det siste kommet meg for øre at enkelte ikke liker denne bloggen. Språket er grovt, temaene er upassende og vitsene ubehagelige. Jeg kan se hvorfor noen kan mene det. Og det er mulig jeg kanskje har tråkket på noen nerver her. Men så var det dette med hensikt og målgruppe, da. Dette er ikke akkurat den mest seriøse bloggen på nettet. Den er et utløpssted for tanker, følelser og ting jeg vil få av skuldrene mine. Grunnen til at den er lagt ut på nett er for at de som står meg nærmest skal få lese og dele, om de føler for det. Og kanskje plukke opp på noen tråder jeg ikke føler for å snakke med folk om. Lettere å bare skrive det ned, så får de som gidder lese om det. Se på det som en privatfest. Folk kan gjerne ta med venner, og noen tilfeldige stikker kanskje til og med innom. Men de er i utgangspunktet ikke invitert, og har dermed ingen rett til å klage over musikken...

I tillegg har jeg fått høre at innleggene mine sverter og er til skade for enkelte som kan linkes opp mot det jeg skriver. Jeg vil VELDIG gjerne få vite hvordan det skulle foregå. Ingen navn er nevnt, og sjansen for at de som jeg tar ut frustrasjonen min på kommer til å høre om det og klare å skjønne at det er de det snakk om, er såpass forsvinnende liten at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Likevel virker det som om mine kritikere vender tilbake til tider, for å se hva jeg har funnet på. Litt som når man går i dyrehagen for å se på apene som kaster avføringen sin på forbipasserende. Man liker det ikke, og synes det er ganske frastøtende, men likevel må man tilbake og se, i tilfelle man gikk glipp av en skikkelig kake i trynet på noen man kjenner. Så man kan riste på hodet og krevet dyret avlivet. Og føle seg bedre enn denslags usiviliserte vesen.

For dere som leser og finner innholdet støtende: Slutt! Ingen tvinger noen til å lese hva jeg skriver her, ingen binder dere fast til stolen. Dette er ikke A Clockwork Orange, hvor folk blir tvunget til å se ting de føler vemmelse av. Dette er en intern sfære, hvor de aller nærmest meg kan følge med i livet mitt, kanskje forstå meg bedre og gjerne få seg en god latter. Politisk ukorrekt som jeg er, kan vel ingen tro at mine utfall er seriøse. Og om så er tilfelle, blir jeg nødt til å skru opp nivået et par hakk for å distansere meg enda lenger fra virkeligheten. Så man har valget mellom å le med på den useriøse, edgy humoren. Eller bare gå...

Som en understreking, en av våre tiders store standup-komikere, Jimmy Carr. Det er denne type svart humor jeg forfølger på siden min. Den provoserer, vekker harme og... underholder! Og i tillegg, kanskje den kan få folk til å tenke litt. Presse noen grenser og tangere noen linjer. Så verden kan bli litt mer avslappet til enkelte tema, og dermed litt mer fredfull. Det velger ihvertfall jeg å tro...