søndag 29. mars 2009

Resident Racism: Review

OK, så jeg har spilt en del Resident Evil V i det siste, siden jeg gikk litt lei av WoW, og Dawn of War II var kriminelt kort. Tanken med å springe rundt og skyte hundretusener av "infiserte" (Zombier forsvant i RE4. Vi savner dem, men vi kan late som) med håndkanoner balansert på min massive ereksjon er utrolig appellerende. Spesielt siden jeg har min udødelige fascinasjon for Zombies. Og i det store og hele har spillet levert. Greit nok at AI-partneren min, spilt av en nesten afrikansk kvinne (hun ser ut som en britisk dame dyppet i te) er verdens mest ubrukelige og irriterende sidekick, dialog og manus er milt-knusende latterlig og bossfights ikke alltid fungerer som de skal. Men Resident Evil har alltid handlet om å springe rundt og skyte ting, av til springende VEKK fra ting siden du ikke har nok ammo til å ta ut de femti millionene med kjipinger som sakte, men sikkert kommer subbende din veg. Og når så er tilfelle er spillet på sitt beste.

Se for deg at du befinner deg i en falleferdig hytte i et fremmed land. Du har sett en av dine teammates blitt halshugd av en bekymrende stor person med akupunktur-problemer, omringet av hundrevis av ikke-akkurat-jehovas-vitner. Og tilfeldigvis blir du lagt merke til. Du har noen sekunder på å barrikadere døren inn til hytta di, bittelitt ammo å legge i den puslete pistolen din og en partner som ikke får til noe som helst på egenhånd. DET er hva jeg kaller horror. Ikke survival horror, og ihvertfall ikke psykisk voldtekts-horror, a Silent Hill, men horror like fullt. I det du har gått nesten tom for ammo og blodtørstige afrikanere har klart å bryte ned døren din, kommer de faenmeg igjennom et hull i taket og øksemannen du så tidligere slår seg igjennom veggen. Spring, din smågutt! Spring!!

Da jeg hadde kommet til dette punktet, befant jeg meg i en stilling av blandede følelser. Den ene siden av meg tenkte: "Aaah, dette er hva Resident Evil handler om. Underbevæpnet, alene (Husj, Sheva. Du finnes ikke) og i seriøse problemer. Nå er det på tide å legge beina på nakken og håpe jeg i det hele tatt overlever."
Den andre, kyniske siden av meg, hadde derimot litt problemer.
"Hmmm, dette minner bekymrende mye om Resident Evil 4...."

Og det er HER problemene begynner for meg. Spillet er egentlig kliss likt Resident Evil 4, bare med andre karakterer. Scenen jeg nettopp beskrev er så godt som rippet rett ifra den utrolig minneverdige åpningen fra forrige spill. Settingen er bare satt i moderne Afrika, istedet for midten av Spania, og motorsagmannen fra RE4 er byttet ut med en øksekis. Men no worries, fordi en halvtime senere kommer en kar med motorsag og sekk over hodet sitt springende inn igjennom døren, med ønske om å gi deg en stor, blodig motorklem. Noen som husker den digre El Gigante-bossen i RE4? Vel, han er her også...

Etter å spilt igjennom spillet to ganger nå, sitter jeg igjen med to følelser. Den ene er:
"Hoy, det var gøy! Håper det kommer en oppfølger."
Den andre er litt mer påtrengende og sier:
"Har jeg nettopp betalt 600 kroner for å spille RE4 igjen i bedre grafikk...?"

Greit, ute i spillet er ting litt annerledes, og spillmekanikken har fått seg en overhaling. Men det er som om RE4, som revolusjonerte serien, tok alle de gode idéene, og da RE5 kom og skulle spise var det tomt. OK, det er Capcom som står for dette, og de har ikke akkurat en tendes til å gjøre spill nummer to i serien markant annerledes enn spill nummer en. Når jeg tenker tilbake var RE 1-Nemesis (Resident evil 1, 2, Code Veronica, Outbreak og Nemesis, si ifra om jeg har glemt noen nå.) det samme spillet, men med andre karakterer og andre steder å gå. Ihvertfall om man tenker på hvordan de ble spilt. Men de hadde i det minste verdigheten til å stokke om på ting, slenge inn noen nye bosser og gi meg ILLUSJONEN av at det er et nytt spill det er snakk om. Dette... føles uinspirert...

Men, nok om det. La oss vende over til temaet som har skapt mest blest rundt spillet: Saftig, nystekt rasisme!
Resident Evil 5 ble i lang tid før utgivelse hetset av diverse grupper som et spill lagd av rasisme og fremmedhat. Jeg går ut ifra at de gruppene består av hippier i antirasisme-grupper som har oppdaget at klubbkassen er skrapt og håper at et godt søksmål kommer til å gi dem nok penger til å være ubrukelige i et år til. Grunnen til ovennevnte utsagn var at de tidligste bildene og trailerne fra spillet viste en hvit mann (Spillets hovedkarakter, Chris Redfield) som sprang rundt og skjøt på negere. Negere bevæpnet med økser og diverse, men det spiller tydeligvis ingen rolle. Ei heller, det faktum at dette er i AFRIKA, hvor AFRIKANSKE mennesker gjerne er i overtall. Så, Capcom prøvde seg først med å si noe a : "Men i forrige spill var jo den hvite kisen i Spania og drepte spanjoler. DET var ikke rasistisk." Dette er et litt dårlig forsvar, siden sist jeg husket var spanjoler også hvite, eller i det minste hvite nok, til ikke å kunne spille rasismekortet når Leon springer inn, dreper dem alle og stjeler pengene deres.

I take two gjorde Capcom derimot litt mer. I det ferdige spillet er Chris fortsatt hvit, men enkelte tillegg er lagt til for å tone ned ting. Sidekicken din er svart, i det minste litt, en del hvite og arabiske flekker er strødd inn i de tidligere hordene, og det virker som om de har prøvd å fremstille moderne Afrika på en relativt realistisk og troverdig måte. Alt ble derimot spylt ned i dass omtrent midt i spillet, hvor du befinner deg i et sumpområde, omringet av leirehytter og kaklende buskmenn med bastskjørt og spyd. OH DEAR!! Noe sier meg at før året er omme kommer ihvertfall én lettere tilbakestående organisasjonsleder til å stå frem og kjøre Flamewars mot Capcom. Så i løpet av de neste ukene vil jeg være å finne utenfor kontoret til SOS Rasisme, mens jeg sliper macheten min og pusser pistolen. Ønsk meg god jakt.



BTW, brukte han nettopp sjekkelinjen jeg skrev i forrige innlegg? Jeg tror han gjorde det...

3 kommentarer:

  1. Du synes fremdeles at det å sette frem sånne trussler skriftlig er morsomt? Er du litt treig?

    SvarSlett
  2. Jeg tror ikke jeg forstår spørsmålet. Jeg har da virkelig ikke fremmet noen som helst form for trusler i dette innlegget? Skjønner godt at du velger å være anonym, spesielt med tanke på dysleksien din. Vennligst ikke les denne bloggen mer, om du ikke har bedre å gjøre enn å kommentere negativt og fornærme meg...

    SvarSlett
  3. Vegard ikke bry deg. Det er det vedkommende vil du skal gjøre. Vil vekke en reaksjon ved å være barnslig. Vedkommende har jo neppe lest mellom linjene, heller.

    SvarSlett