Sushikokken Skriver Skandaløse Skrifttegn!!

Skvetten i skrevet, nå er det lenge siden jeg har postet noe her. Og gjett om jeg har fått høre det. Folk har ikke akkurat rent ned døra mi i håp om at jeg skal sprette posen med godsaker som er livet mitt, men når jeg en dag sjekker Facebook-inboxen min og har tre meldinger ifra folk som lurer på hvor bloggen min har blitt av, er det kanskje på tide at jeg gjør noe med det.

Sannheten er at jeg har vært rimelig opptatt på jobb, med fulle 40-timers uker, sosialt liv og WoW. Dette etterlater ikke veldig mye tid til blogging. Når sant skal sies har det sosiale livet mitt dalt litt som følge av jobben, et fellestrekk alle i denne bransjen bærer på nakken.

Men vi kan jo starte med så langt tilbake som jeg gidder å huske, nemlig Helldorado! Som jeg ikke husker veldig mye av.... Tredagersfylla kan frarøve minnet til selv den mest drevne dranker, men i mitt tilfelle var situasjonen av litt mindre spennende art. Jeg bestemte meg for å åpne en liten B&B under festivalen, og inviterte dermed en blondine med D-Cup ifra Oslo til å bo hos meg. Problemet var at hun ikke hadde fylt 20 og trøbbel i døra på Fredag gjorde at hun forsvant sporløst og jeg ble nødt til å stikke av for lete henne opp. Lørdagen var jeg tilstede under det meste av kvelden, men Tequila = Large Hadron Collider i for store mengder og det er vel egentlig alt jeg kan si om den kvelden. Neste år skal jeg ikke leke barnevakt igjen, for å si det sånn. Med mindre vedkommende er VELDIG overbevisende, skal sies....

En liten tid etter forenevnte episode skjedde det ingen skulle tro. En hendelse så rystende og uforutsett at det går gjetord om det i Kongehuset enda. Kvinner rev seg i håret, hunder nektet å spise maten sin og fedre kunne endelig puste lettet ut: Vegard takket nei til trekant i fylla, siden han nettopp har blitt utilgjengelig på singelmarkedet.

Og timingen kunne ikke vært bedre, for husverten jeg hadde før bestemte seg plutselig for å heller gi bort leiligheten til slektninger, enn å la meg overta kontrakten, som egentlig var avtalen. Den spennende tvisten i denne fortellingen er at han sa ifra om den nye planen 12. September. Hvilket gav meg litt i overkant av to uker på å finne et nytt sted. Så jeg tror nå jeg har satt ny rekord i å flytte sammen med kjæresten.

Leiligheten er absolutt ikke ille, men jeg savner kongekåken min, med digert kjøkken, adskilte soverom, flere etasjer, stor stue og ingen røykelov innomhus. Her har vi nå fått forbud mot å røyke i bakgården. Så jeg klatrer opp på taket istedet og roper svenske one-liners etter bussene i Prinsenkrysset.

Og det var vel egentlig alt spennende jeg hadde å dele med dere i dag. Det kan nevnes i tillegg at jobben går fint, håret gror jevnt og jeg har kjøpt meg nye sko. Og klarte å knuse langfingerknoken min i forgårs, noe som gjør det litt mer spennende enn vanlig å klemme fisk i 9 timer. Kos dere med vinteren og pass dere for Julenissen. Han på torget er muligens pedofil...

Lover Lilac

As the hours pass by and vanish to night
Still awake in the gloom sits the old sodomite
His desire to own her, love endless; insane
Will this madness one day be his fall, be his bane?

With eyes of pure magic
His smile enigmatic
With a gait and a voice; endlessly charismatic
He has thralled hearts a-thousand
Yet one has been chosen
And still she turns down all his passions, awoken

She's a breath from the past, a delight to behold
Her smile's of a heaven no prophets foretold
Her features are softer than Kashmir on silk
Yet her tongue drips of venom, a corrupted C'athrilk

Will his dreams let him be
Should she answer his plea
To be his and forever cease living as free
Or will darkness consume
This mad fiddler, marooned
On an isle of damnation, bereft of the moon

Will his heart once again
Become whole, will it mend
Will this wind without housing at last find a friend?
Or will restlessness take him
Awaken Seraphims
To leave her in shatters as countless past victims

16/09/09

Subtil Stressing av Sliten Sushi-kokk

"Vegard, din utrolig interessante og tiltrekkende mann! Hva har skjedd med meg i det siste, som er verdt å nevne," spør du? OK, du spurte kanskje ikke om det, men det er et spørsmål jeg føler for å svare på, så jeg gjør det likevel. HAH!

Vel, la oss gå igjennom listen

- Jobb

Denne sier seg selv. Arbeidsnarkoman og gæærn som jeg er, har jeg tilbrakt flere timer på jobb enn jeg strengt tatt trenger, for å klare å pushe meg selv til neste nivå. Det å bli bedre hver dag har blitt en besettelse for meg, et klart mål som glimrer i enden av tunnelen. Jeg SKAL klare å kjøre kjøkkenet alene. Jeg SKAL klare å lage all mat finere og raskere enn alle. (Kanskje med unntak av sjefen min, Den Svenske Maskinen. Mannen er faenmeg ikke normal) Og det er da noe å strebe etter det óg, siden langsiktig kjærlighet og mental balanse er langt utenfor rekkevidde.

- Moro

Etter å ha slitt med verdens mest absurde oppstartsproblem i rundt et år nå, har jeg endelig funnet ut hva som var galt med PC'en min. Greia var at den nektet å starte Windows, uavhengig av OS-versjon og hva som helst. Sjekket alle diskene mine, RAM, kabler og diverse. Formaterte, reinstallerte, herjet og styret og endte til slutt med å aldri slå av maskinen, siden jeg da ikke kom til å få slått den på. Gjett hva problemet var?

Tydeligvis har Atheros L1 Gigabit Nettadapteret problemer. Flere har rapportert om samme feilen, etter hva jeg har funnet på nett i etterkant. Hva jeg trengte å gjøre var å slette CMOS og legge inn alternative drivere til kortet. BOOM, I'm in. Dette tar ti minutter å gjøre og alle andre forsøk og hårrivende helvetesløsninger var dermed forgjeves. Men alt ordnet seg til slutt og nå kan jeg nerde som en glad jævel igjen.

Jeg har også kjøpt meg Guitar Hero World Tour og etter å ha spilt igjennom det og Metallica på hard med et trommesett som ikke registrerer Cymballene skikkelig, med mindre jeg slår dem med slegger, har jeg vondt i håndleddene. Spesielt etter Overkill. Faen ta deg, Motorhead...

- Piker, Vin og Sang

Jadda, Vegard driver enda og tuller på byen. Hver Lørdag, og enkelte andre ganger, er han full og storkar på byen. Velkledd, selvopptatt og sarkastisk. Men aldri synlig beruset, uansett hvor mye jeg får i meg...

Etter to Six-pac klarer jeg fortsatt å gå i en rett linje, skrive grammatisk korrekte meldinger, selv uten ordliste, og være sjarmerende nok til at jeg sjeldent går hjem alene. Eneste måten du kan se at jeg er full og ekkel på er å kjenne meg såpass at du har vært vant til en stemme som konstant ligger i E-Moll. Under alkoholpåvirkning forandrer den pitch og havner et sted i D-spekteret, av grunner jeg ikke helt klarer å forstå.

Og de dårlige vitsene kommer oftere enn mora di, sist kveld.


Special Note: I går natt, mens jeg jobbet på Burger'n (Ikke frivillig, I can't stress this enough) fikk jeg to forespørsler fra fremmede jenter om nummeret mitt. Vi får se om de faktisk ringer, og hva som skjer senere. Men der jeg kommer fra betyr "Ta en Kaffe" "Pule som kaniner," så ting kan bli interessante. Om ikke annet har jeg muligens to nye venner, og det er heller ikke dårlig.

Kanskje jeg BURDE selge draget mitt Finn.no. Noen som byr? Seacrest Out!