Sint Som Satan!!

I dag stakk jeg innom Kyoto for å hente tipsen min fra forrige Lørdag. Der får jeg høre fra PJ at noen har klart å slå av kjøleskapet mens de vasket ned kjøkkenet og fisk for 6000,- måtte kastes på Mandag. Dette blir trukket fra lønnen til oss tre som var på jobb på den dagen: Meg, PJ og Tiny. PJ vasket ikke ned kjøkkenet, så jeg vet det ikke var han. Jeg er HELT sikker på at det ikke var meg, siden jeg vasket kjøkkenet først og er veldig forsiktig med ting. Tiny, derimot, vasket kjøkkenet en ekstra gang før de stengte og jeg hadde gått for kvelden. Om jeg hadde slått av kjøleskapet ville han ha lagt merke til at det var av. Lysene foran på displayet ville vært slått av og man ville hørt det, siden den konstant Brrrrmm-lyden ville vært borte. Nå kan jeg forvente 2000,- mindre ved lønning, og PJ kan bare glemme å få lønnsøkningen som han fortjener. Alt på grunn av den faens idioten!! Jeg føler for å sparke dverger i ansiktet og bruke rullestolbrukere som leirduer! *Tar seg en Timeout*

På en litt lystigere note, kan det nevnes at jeg i dag var på Mormors med Kristina og Benedicte. Koseligere selskap skal man lete lenge etter, selv om samtalen etterhvert gled over på uglepupper... Av grunner som jeg enda ikke helt forstår...
I alle tilfeller virker det som det ordner seg for jenta, og jeg kunne ikke vært mer glad på andres vegne. Hun er verdens mest åpne og hyggelige jente, og den typen person som gjør at jeg får lyst til å bli et bedre menneske. Det er noe ikke mange kan skilte med.

På vei hjem fant vi en kar som var slått halvveis inn i Narnia etter han hadde falt av sykkelen. Jeg fikk ham på beina og spurte omd et gikk bra med ham. Hadde visst fått seg et dump i mellomgulvet, men påstod at det gikk fint. Enten hadde han drukket veldig mye fra før, noe som ville forklart hvorfor han falt av sykkelen til å begynne med, eller så har slaget han fikk i hodet gitt ham en kraftig hjernerystelse. Snøvlet som et uvær og ravet noe om 17. Mai, før han kom seg opp og sjanglet veldig ustø i en retning jeg håper var hjemmet hans. Satser på at vi ikke får lese i avisene om en fyr som er funnet i koma på gata ved siden av sykkelen sin i nær fremtid. Fun!

Jobb imorgen, noe som betyr senga i nær fremtid, etter jeg har utvekslet dagens kvote for tull på MSN. Det slår meg at jeg sjeldent sier noe fornuftig i chatvinduer...

Pretensiøs Poesi

Every passing day's the same
Like drops of water, spouts of rain
I tire of this pointless game
This mask I wear to hide my shame

All I wish is to convey
My feelings for you, pure, unstained
My debt's too much for me to pay
And past away's another day

I'll carry on in selfish guile
In burden bent, with love insane
Alone and hollow, every mile
I wear my mask, a painted smile

You cannot see, my dream to be
With you, my efforts are in vain
My triple sixes weighing me
With all my sins, and violent sprees

I hope you will forgive my deeds
As one day I must meet my bane
Untill that day I'll hide my needs
As you're too pure for evil seeds

Zombies!! Super!!

Heya Tom, it's Bob, from the office down the hall
Good to see you buddy, how've you been?
Things have been okay for me except that I'm a zombie now
I really wish you'd let us in
I think I speak for all of us when I say I understand
Why you folks might hesitate to submit to our demand
But here's an FYI: you're all gonna die screaming

All we want to do is eat your brains
We're not unreasonable, I mean, no one's gonna eat your eyes
All we want to do is eat your brains
We're at an impasse here, maybe we should compromise
If you open up the door
We'll all come inside and eat your brains

I don't want to nitpick, Tom, but is this really your plan?
Spend your whole life locked inside a mall?
Maybe that's okay for now but someday you'll be out of food and guns
And then you'll have to make the call
I'm not surprised to see you haven't thought it through enough
You never had the head for all that bigger picture stuff
But Tom, that's what I do, and I plan on eating you slowly

All we want to do is eat your brains
We're not unreasonable, I mean, no one's gonna eat your eyes
All we want to do is eat your brains
We're at an impasse here, maybe we should compromise
If you open up the doors
We'll all come inside and eat your brains

I'd like to help you Tom, in any way I can
I sure appreciate the way you're working with me
I'm not a monster Tom, well, technically I am
I guess I am

I've got another meeting Tom, maybe we could wrap it up
Know we'll get to common ground somehow
Meanwhile I'll report back to my colleagues who were chewing on the doors
I guess we'll table this for now
I'm glad to see you take constructive criticism well
Thank you for your time I know we're all busy as hell
And we'll put this thing to bed
When I bash your head open

All we want to do is eat your brains
We're not unreasonable, I mean, no one's gonna eat your eyes
All we want to do is eat your brains
We're at an impasse here, maybe we should compromise
If you open up the door
We'll all come inside and eat your brains

Flatlusa Fester, For Faen!!

Noensinne vært i et så diabolsk bra humør at du bare blir sittende og glise hele kvelden, selv om det ikke har skjedd noe morsomt i det hele tatt? Typen humør hvor du føler hele verden tilhører deg, og du bare vet du kommer til å vinne, uansett hva du legger ut på?
Hadde en slik i går. Etter å ha herjet på jobb, og fått gode tipspenger, ble det 3B og Hellfire. En ypperlig kveld, om jeg får si det mildt, til tross for et heller skrint oppmøte fra de fleste stamgjestene. Jeg ga faen, kvelden var min og når jeg er i bra humør drikker jeg altfor mye. I går ble det så mye at Jesus gjenoppstod i morges, bare for å si: "Faen, du drakk mye i går." Jeg merker jeg fortsatt er beruset... Og kvelden ble avbrutt litt utidig, siden brannalarmen på 3B bestemte seg for å gå. Jeg trenger noen til å holde meg i ørene...

I parken, ved siden av huset mitt, har SOS Rasisme satt igang et anti-nazistisk arrangement... Og jeg måtte kjempe hardt mot meg selv, for å ikke gå dit og føre blitzkrieg mot alle sammen. Det er hardt å være moralsk og politisk korrekt, når du heter Vegard.

Tid for dårlig animé og en kveld i min egen seng, til en forandring. Ønsk meg lykke til og lås inn alle våpen til hippiene har fjernet seg fra området...

Take-Away Takeoff, Tiny Taper og Ting Tangerer Tullemodus

På Kyoto har vi en Ekstrahjelp, som går under økenavnet Tiny. Egentlig heter han vel Tainse, ellerno, og kommer fra Sri Lanka. Svær fyr med et godt hjerte. Men ikke for sushi... I dag meldte han seg helt ut av det som foregikk foran i restauranten og stilte seg bak for å kjøre en mer veskehjelp-aktig rolle. Problemet her er at han ikke er ansatt for å være oppvaskgutt, men for å være kokk. Noe han tydeligvis har ingen interesse av i det hele tatt. Etter å ha jobbet her i seks måneder, står han fortsatt på samme nivå jeg hadde etter dag to. I dag, etter dag syv, fikk jeg høre at jeg offisielt har gått forbi ham og kan ta min rettmessige plass, foran på kjøkkenet.
Victory! Victory for Zim!
*Later som jeg slår til en dverg*

Men, faen som vi solgte Take-away i dag. Ble opptil en times ventetid på maten, siden vi hadde så forbanna mye vi måtte ta igjen. Og jeg er ikke en utlært sushi-kokk enda. På langt nær. Så stakkars PJ, den episk kule rastaen, måtte ta seg av alt som ikke var Maki. Og det ble det mye av i løpet av dagen. Men til slutt klarte vi å ro skipet i land på Normandie, og bombet AA-kanonene. Vi herjer...

Jeg har begynt å se en ny Animé for tiden: Code Geass. Har hørt mye varmt om den før og forventningene var store. Jeg kan med glede si at serien har innfridd så langt. En del av de high-school-greiene får meg til å krype litt sammen i stolen, men ellers er det fett som faen. Anbefales på det sterkeste!

Nå er det på tide å logge seg på COD4 og buttrape n00bs til krampa tar meg. Good night and good frag

Skremmende Saftig Stek

"Fy faen, Vegard. Du ER et geni"
"Mmmmh, nom nom nom"
"Can't talk, eating"

Hadde middagsgjester i går og serverte lammelår, stekt sakte i ovnen i tre timer. Og fytti helvette, så digg det var! Kjøttet var så saftig at jeg oversvømte benken idet jeg skulle skjære det opp, sausen satt som et skudd og tilbehøret smakte bedre enn noe jeg har laget tidligere. Jeg teller enda en seier i min favør.

Ble sittende og prate piss og se Pirates of the Caribbean: At World's End, før jeg dro på 3B... Alene... På en mandag... Hvilket kanskje ikke var den beste idéen noensinne. Fra nå av holder jeg meg til Tirsdager og helger. En mer tragisk ansamling av gamle fylliker har jeg egentlig ikke sett siden halvliter'n la ned. Fikk tilbud om å stå modell for den gærne kunstneren som har malt veggen nede ved Bakke Rundkjøring, og siden jeg er altfor narcissistisk takket jeg ja. Men om jeg ikke gir lyd fra meg på to uker, ringer dere politiet, ok?

Har tilbrakt hele dagen i dag i selskap med Billy, og jeg tror jeg nesten kan begynne å venne meg til ham. Freaky som han enn måtte være. Porkus Kristus er uansett for kul til å kunne ignorere...

Maki Madness Makes Me More Manly

"Charlie, come here for a second"
*Går bort*
"You see this salmon? It's a beautiful little piece of heaven, right here in my hand. See how the fat lies in lines along the filét? Now, you wanna go and put this salmon in your Maki Rolls, yes?"
"Yeah, sure"
"WELL FUCK YOU! This goes in the Sashimi! Get back to work, you goddamn chinese bastard."

Jeg tror jeg digger folk på jobb litt for mye... Mannenover er kanskje verdens tøffeste rasta, ever. For det første er han fra Hamburg, noe som er festlig i seg selv. For det andre kaller han alle servitørene for Servitors, noe jeg, i likhet med alle som har spilt Warhammer 40K aldri blir leie av å høre. Dessuten er han kliss lik min egen mentalitet når han jobber. Kødder med servitørene og folk rundt seg hele tiden og er generelt bare en herlig fyr. Hadde han vært like homo som han sier han er, skulle jeg tatt ham med på ost, vin og rohypnol.

Har begynt å skjønne Maki nå, så progresjon er til stede. Det vanskeligste er å lære å kjenne risen og hvordan den oppfører seg, spesielt hvordan den reagerer med Nori. Veldig viktig å få alle 8 rullene like når du skjærer opp, noe jeg fortsatt sliter litt med. For ikke å nevne at endestykkene skal se like fine ut som de andre. Jeg har en lei tendens til å alltid legge litt for lite fyll i endene. Sushi er vanskelig.... Til sommeren nå, må jeg attpåtil lære meg japansk, siden de nye menyene ikke inneholder et ord Norsk. Og for å sjekke J-fangirls på byen, ikke minst.

Nå er jeg sliten... Har nettopp kommet hjem etter å ha jobbet ti timer på Kyoto, og deretter herjet på Burger King i fem timer. Føttene verker, ryggen er sliten og jeg føler bare for å ta livet av en tilfeldig drosjesjåfør. Steffen burde være et likandes mål...

I slike situasjoner er det bare én ting som kan få meg i litt bedre humør: Ta i meg rennefart, rope HADOKEN! og ninjasparke verden før jeg kryper til sengs. Good night, and good phail...

Sushi, Sigaretter, Synth og Stil

Kyoto er et fantastisk sted å jobbe på. Ikke bare har jeg fått alle til å kalle meg Carlie, men arbeidet er virkelig herlig. Alt foregår med hendene, alt lages fra bunnen, alt krever perfekt presisjon og lidenskap til faget. Jeg forstår godt hvorfor ikke alle kan bli sushi-kokker. Det krever tålmodighet, nøyaktighet og et velordnet hode, noe som kan være vanskelig å beholde når rushet står på som verst. Jeg gleder meg til Lørdag...

Grilling imorra, med mindre været skjærer seg. Og om lønnen min har ruslet seg inn på konto, som den skal gjøre, har jeg store planer om alkoholinntak. Gjerne i overdrevne mengder, og med noe pent å se på. Tirsdager betyr vinkveld, vinkveld betyr pitcher til 100,- og pitcher til 100,- betyr at jeg kommer til å rulle hjemover. Eller et annet sted. Vi får se hvor kvelden fører meg. I alle tilfeller kommer jeg til å ha det kos. Hvilket er lik seier for min del.

Another day shall bow before the might which is my glory. Succumb to my massive ego or be destroyed!

Om noen trenger godt humør har jeg mer enn nok til å dele. Selvtillit mangler heller ikke. Kanskje jeg har en ny markedsidé her...?

Obligatorisk Oppdatering

I går... I går hadde jeg endelig min siste dag på Egon! Jeg er fri fra det forbanna kjøret som "kokk" og kan endelig vie all min tid og karrieremessige oppmerksomhet til det jeg egentlig vil: Lage skikkelig mat. Fra bunnen. Med tid, presisjon og kjærlighet til faget. Jeg er så utrolig lykkelig...

Noe mer som var gøy i går er Hyperelectric's tilbakekomst til verdens dødelige. Samuel og Jan Gaute som DJ-duo er farlig energisk, og beina mine verker godt i dag etter å ha hamret ut all frustrasjon og overskuddsenergi på dansegulvet. Alkohol inntatt, raving på dansegulvet utført og tror du faenmeg ikke at et lite lys slo seg på oppe i hodet mitt?

Jeg tror, om ikke helt sikret enda, at jeg faktisk har klart å forelske meg igjen. Det at jeg tross alt faktisk har menneskelige følelser kommer som en velkommen topp på kransekaken som nå er livet mitt. Hvem vet, kanskje det til og med går bra? Tiden vil vise hva som kommer.

PS: Til alle som måtte lure på hvorfor jeg ikke ble med på Nachspiel: Har man venner som gråter i rennesteinen går man ikke ifra dem. Jeg tok henne med hjem, ga henne en god natts søvn og frokost. Og ikke minst en venn når hun trengte det som mest. Så ikke tro jeg ditchet dere med vilje, men enkelte situasjoner klarer jeg bare ikke å gå forbi med god samvittighet.

Håper dere alle får en strålende 1. Mai og kommer dere etter bakrusen på høvelig vis. Og husk: Vi begår alle feil i fylla. Noen av dere våknet kanskje opp ved siden av en slik, andre merker det først når bøtene ligger i postkassen. I alle tilfeller er en god fest bare en telefon unna, og med alle helligdager fri for meg fra nå av, er det mer enn nok Vegard til alle. Vi snakkes!

SuperSong So Smooth, Solomon Screams Sardonically: Stalinallee

Billy er fortsatt litt freaky...