Kan starte med jobbdagen min i går. Da oppdaget jeg at vi skal ha brannøvelse i morgen. Klokken 7!! Med ca 100 innleide dramastudenter som "gjester". Alle sammen skal evakueres og jages ned trappene. Det er MASSE trapper! Jeg jobber i Tyholttårnet, for faen. Lurer på om jeg kan sette den feteste av dem til slutt i køen, og så dytte ham litt. Det burde få fart på folka...
Deretter, til min ENORME skadefro, fant jeg ut at den ene sutrehøna som begynte på kjøkkenet nå er allergisk mot mel og ikke kan jobbe som kokk lenger. Han er nå flyttet over til servitørsiden av restauranten. Jeg elsker livet mitt...
For dere uinnvidde er dette mannen som ble tatt inn for å forfremmes opp til en team-stilling på kjøkkenet. Han har jobbet i en annen Egon-restaurant tidligere. Og jeg skjønner hvorfor han ikke jobber i den forrige restauranten lenger...
Mannen syter og smeller hver gang noe går galt, legger skylden på absolutt ALLE og nekter å ta til seg kritikk. Han går ifra arbeid halvferdig eller fullstendig ugjort, og er den mest arrogante lille snørrungen jeg har møtt noensinne. Unntatt når kjøkkensjefen er omkring. Da blir han plutselig snill som et lam og holder fred. Og i tillegg føler han for å stjele skapet mitt når han kommer på jobb. Det står veldig tydelig VEGARD på skapet i svære bokstaver. OG det er fullt av klærne mine. Men nei, da. Istedet for å finne seg i at han ikke har skap og henge fra seg tøyet sitt på knaggene på veggen, synes han det er helt ok å bare legge alt jeg eier på gulvet og ta seg til rette. Jeg skal så jævlig kjøpe meg hengelås.
Men jeg er ikke kvitt ham helt enda, og han har nå funnet seg et nytt kall i livet: å mase på kokkene igjennom luka hvert femte minutt om når maten kommer. Selv om den er slått inn for ca to sekunder siden. Og i tillegg krever han respekt tilbake siden:
"Jeg har jobbet i Egon i femti millioner år! Bruhuhm!"
"Quid Pro Quo", sier Vegard, som den beleste kuksekken han er. Om du vil ha respekt fra meg, får du faenmeg gjøre deg fortjent til den.
Men jeg slipper å ha ham over skulderen min nå, så jeg kan vel egentlig si meg fornøyd...
OK, neste på listen: Kom hjem etter jobb den samme dagen og oppdager at kjøleskapet er ødelagt. Hurra! Jeg har bare matvarer for 1500 spenn der inne. Og nå er det omtrent like effektivt som rumpa til Beyoncé. It's THAT f*cking hot!! Tydeligvis har roommaten min laget jelloshots, men satt dem inni mens de enda var varme... Kjøleelementet er nå føket til helvete i BÅDE kjøleskapet og fryseren under. Mye tyder på at jeg får leve av tørrfor frem til jeg finnerut om dette går på innboforsikringen vår. Hvis ikke skal han få lov til å fikse det sjøl.
Ellers kan det nevnes at på samme fest ble det sølt øl over tastaturet mitt, så ctrl-knappen konstant holdes nede. Låner nå et av en kompis, men det er omtrent det hesligste i verden. Utformingen er buet, så typing er ca umulig. Dessuten er alle tastene skikkelig trege, så jeg må slå dem med en hammer og hyle til dem for å få dem til å respondere, på samme måte man behandler Downs-barn. Men på plussiden kommer jeg sikkert til å bli skikkelig sterk i fingrene. Må testes ut neste gang jeg får med meg noe hjem. Om jeg klarer å trykke rett igjennom henne har jeg utviklet et nytt ninja-move.
Og med det i mente, synes jeg det er passende å presentere: postkasseskiltet mitt:
Håpet er at nå skal jeg få kattunger istedet for regninger. Så langt har jeg ikke fått noen. Men masse regninger har likevel funnet veien til meg. Tror det er på tide å infiltrere Posten Norge, for å lære budene å lese skikkelig...
Apropos festing og øl i tastaturet: Har du noensinne kommet hjem til en fest hvor ALLE unntatt verten er relativt heite lesbiske, som har bestemt seg for at det er tid for BH-nachspiel? ikke jeg heller før i går. Og dette var min umiddelbare reaksjon:
La meg si det slik: Å si at jeg liker pupper er som å si at paven synes at Gud er en ganske ålreit fyr. Jeg har ikke besvimt av lykkerus, eller sovnet. Jeg har en liten samtale med nevnte gud, og begynner egentlig å like kisen ganske godt selv.
Men NÅ er det tid for mer Supernatural. Imens kan alle kvinner tenke over dette lille budskapet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar